Dette kommer kanskje som sjokk for noen, jeg vet ikke om dette gjelder spesielt deg. Men jeg ber deg likevel sitte ned.

Du vet det perfekte huset, barnet, mann, jobb, klær, hjem, kropp, ordene og handlingene.
Ja ALT og ikke minst deg selv og alt du gjør.
Det finnes ikke. Det eksisterer ikke.

Vi er ikke født til å være perfekt. Vi er ikke skapt til noe perfeksjonisme. Noen prøver kanskje å overbevise seg selv om illusjonen av det perfekte. Kanskje noen tror dem er perfekt eksemplar på det meste. Gjør og sier alltid de riktige tingene. Tar alltid de gode valgene. Men la meg nok engang gjenta meg selv. Det finnes ikke noe som heter Perfekt menneske.

I livet har jeg lært vi gjør alle ting på hvert vårt måte. Noen ganger strever etter anerkjennelse, etter kjærlighet.
Jo mer vi går i ring rundt halen vår. Jo mer stopper alt opp og går mot oss.

Hvis en skal leve etter den illusjonen om det perfekte. Vil en gå så hardt ned i kne, når den illusjonen sprekker til tusen biter og da står en der uten noe som helst fotfeste. Men stort MEN... Kanskje det er nettopp da livet begynner. Kanskje nettopp da en ser seg selv og andre med nye øyner. Nytt håp og nytt liv.

Jeg mener bestemt at jeg skal gjøre så godt jeg kan her i livet. Jeg skal gi mitt beste der jeg ønsker det. Noen ganger vil det nok aldri det være godt nok for noen.
Det er viktigste for meg er at jeg står ansvarlig for mine valg. Selvom noen ganger ikke helt så heldige. Men jeg tar de valgene jeg tar ut i fra der jeg er.
Så får dem som har øyner til å se alt det gode jeg gjør alt det gode jeg er. For det er nettopp dem jeg ønsker å ha i mitt. Dem som ser min verd. Dem som ser meg. Dem som ser at jeg gjør det beste jeg kan ut i fra der Jeg Er

Alt annet, alt som er falskt og ikke gjør mitt hjerte godt. Det snur jeg meg vekk i fra. Dermed slipper jeg å kjenne på følelsen av å måtte tilfredstille noen sin form for illusjonen dem lever i om alt skal være perfekt.

Så hvis du lever i det tro om alt skal være perfekt. Senk skulderene litt. Ta noen dype pust med lang utpust. Kjenn etter i kroppen din. Hvordan du har det. Hvordan det er å være deg akkurat her og nå. Kjenn om du vil være der du er. Det er aldri sent å innse at vi alle er mennesker. Og vi er de aller største i dyrerike som feiler mest her i verden. Det er helt greit det også å feile i denne verden. For det er nettopp derfor vi er her. For å feile for så lære av feilene vi gjør for så bli klokere. Det sies for å være gammel og klok må man ha vært ung og dum...

Så ikke ta livet og alt som er så tungt 😉

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *